Helge Ingstads vinterkvarter
Oversiktsbildet

Oversiktsbildet

Hurdal, 1.12.2015

 

 

Vinteren 1929-30

Bildet til høyre, Helge Ingstads «oversiktsbilde»,  var uten tvil den viktigste ressursen vi rådde over i søket etter vinterkvarteret. Uten dette bildet hadde jobben vært, om enn ikke umulig, så i det minste svært, svært vanskelig. Bildet gjengis ikke i boka «Pelsjegerliv» og er heller ikke tidligere publisert. Det var kun ved et heldig tilfelle at Eirik, Helges barnebarn, la det frem for oss.

Vi så umiddelbart at dette var et uhyre interessant fotografi. Eirik mente at det måtte være fra vinterkvarteret. Mye tydet på det. I tilfelle det var sant, ville vi ha fått hånd om det til da eneste bildet som kunne knytte de andre bildene sammen og som kunne gi oss helt avgjørende informasjon om himmel- og dalføreretningene i vinterkvarteret.

Det skulle vise seg at våre antakelser slo til. Dess mer vi jobbet med bildet digitalt og satte det sammen med de andre bildene i et tredimensjonalt puslespill, dess sikrere ble vi. Vi fant himmelretningene. Vi fant tid på dagen. Vi fant hvor "Tre Ulver" måtte ha blitt tatt. Biter av bilder passet inn i hverandre - så, til slutt: hvor var så teltet i denne dalen? Hvor enn umulig det kan virke, så fant vi det vi antok var teltet. Først fant vi det på bildet av tre ulver. Med det som støtte, søkte vi i oversiktsbildet og fant en kontur som ikke bare kunne være et telt, men som også profilmessig var dreid slik at det understøttet de to bildenes geografiske plassering i forhold til hverandre. Det skulle vise seg å stemme. Midt i bildet, halveis inn i skogen, der fant vi Helge Ingstads cache og leir.

En særs viktig ting med bildet er at det ga oss informasjon om den minste forsvarlige maskevidden vi kunne bruke i elimineringen av uaktuelle skogteiger og vann.  I realiteten er saken nå så grei at dersom du leser boka, forsøker å følge det han forteller, tar frem et detaljert og godt kart over de store egnene, så vil du selv kunne tvile deg ned til en relativt begrenset mengde skogteiger. Derfra og til funn er ikke veien lengre enn en lang fottur over noen uker.

 

Photo: Helge Ingstad


Bildet vi kaller "Oversiktsbildet" ble tatt av Helge en gang utpå vårparten vinteren 1930. Dette bildet er selve nøkkelen til funnet av vinterkvarteret. Foto: Helge Ingstad.

Hattene i 2013

 

Hattene vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Disse «hattene» man ser i den røde sirkelen på både vårt og Helges bilde er, slik vi ser det, identiske. Plasseringen av «hattene» i forhold til skogholtet, fordypningene i åssiden og vannet nede til høyre levner ingent tvil: dette bildet ekskluderer definitivt ikke dette stedet – det er derimot så sterkt at det inkluderer. Foto: Christian Engelschiøn

 


Helges "Hatter" kan virke noe større, men det er en visuell illusjon frembrakt og forsterket av mørke skygger mot en nesten uendelig hvit bakgrunn (det kan kalles "svartvekst"). Legges 2013 bildene oppå 1930 bildene ser man fort at de er like store og likt plassert i forhold til vann, hverandre og selve åskammen. Mens vi er inne på skygger vil den observante se at skyggene ser ut til å være relativt lange. Så er egentlig ikke tilfellet. Bakkene er såvidt bratte at solen her faktisk står ganske høyt. Vår konklusjon fra samtidige bilder av Helge og andre på "flatmark" forteller oss at Helge var mer aktiv fotograf utpå vårparten når solen stod høyere. Så, dette er ikke et bilde fra mørketiden, men derimot høyst sannsynlig tidlig vår. Vil tippe rundt slutten av Februar til første halvdel av Mars.  Foto: Helge Ingstad

 

Fordypning i 2013

 

Fordypning vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Fordypningen i åssiden i den røde sirkelen ser man både på vårt og Helges originalbilde. Vi noterer oss også at fordypningen ligger nærmere oss enn «hattene» på begge bilder. Ser man på åskammen over, så ser man at den er lik liketil den når en topp på vårt bilde. Dette skyldes at Helge stod litt lenger ned til venstre når han tok sitt bilde. Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

De seks steinene i 2013

 

De seks steinene vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Bildet tatt i 2013 er tatt noe for høyt opp og til høyre i skråningen ("Griseryggen") i forhold til Helges orginale bilde. Det er likefullt mulig å slå fast at alle "de seks steinene" er på plass i bildet fra 2013 og at forholdet mellom steinene er som i 1929-30. Det er også mulig å finne andre steiner i bildet enn de seks i 2013 bildet som også kan gjenfinnes på 1929-30 bildet. Et eksempel er steinen til venstre i den venstre røde sirkelen på bildet fra 1929-30. Den samme steinen finner du igjen til venstre utenfor den venstre røde sirkelen i bildet fra 2013. Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

Vannet i 2013

 

Vannet vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Vannet i bakgrunnen, bortenfor skogholtet, finner man igjen både på vårt og Helges oversiktsbilde. Vannet er også riktig plassert i forhold til «hattene» og «fordypningen» samt at det er viktig å se at den samme «sperren» bakenfor vannet (en åskam) finnes på begge bilder. På Helges bilde kan vannet for øvrig virke betydelig større enn på vårt, men vi må huske på at det var vinter og at det blir en en del «hvitvekst» i et slikt bilde. Litt interessant er det å se at skogen tetner til høyre for sirkelen i Helges bilde. Det gjør den også på vårt bilde. Fotrekognosering i den teigen ga også inntrykk av at skogen her hadde betydelig flere eldre trær enn ellers i teigen. Verd å notere seg er det også at det fra denne synsvinkelen synes å være få eller betydelig lavere trær ned mot vannet i den røde sirkelen i Helges bilde enn det er i vårt bilde. Slik du vil se av bildene «Tre Ulver» --> «Bakken i 2013» og «Bakken vinteren 1929-30» fremstår denne delen av teigen i Helges bilde som fri for trær mens det i vårt en flere trær. Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

Teltets plassering i 2013

 

Teltets plassering vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Vi fant en plass med en moderat mengde gamle blikkbokser, en haug av eldgamle bein og knokler og enkelte patronhylser midt i vidjetjerret. Vi triangulerte posisjonenen med "steinen" oppi åssiden, fordypningene og antatt posisjon for oversiktsbildet og sammenholdt dette med de eldgamle trærne - da spesielt "V"-treet - hvorav kun den ene delen av "V"-en fremdeles var i live; alt dette stemte med vår plassering av teltet i Helges bilde fra 1929-30. Det slo oss også at trærne her var særs vindskjeve, akkurat som på Helges bilder. Dette fenomenet er noe man ikke finner mange steder, selv i skogklyngene på tundraen - og for den sakens skyld heller ikke andre steder i denne dalgropa ... Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

 

Nuntius CMS is delivered by Webnor