Helge Ingstads vinterkvarter
Tre ulver

Tre Ulver

Hurdal, 1.12.2015

 

 

Bildet "Tre Ulver" fra vinteren 1929-30

Helge Ingstads bilde «Tre Ulver» (Se bildet til høyre) er et av de mest kjente fra boken «Pelsjegerliv». For oss ble det tidlig klart at nettopp dette bildet ville komme til å spille en sentral rolle i spørsmålet om vi hadde funnet dalgropa eller ei. «Tre Ulver» er et spesielt bilde og inneholder flere «ankerpunkter» man ikke uten videre kan finne igjen andre steder. Vi førte raskt opp bildet på kravslista «må finnes dersom vi skal kunne hevde at vi har funnet Helge Ingstads vinterkvarter»

Vi fikk overlevert bildet fra Helges barnebarn tidlig i vår arbeidsprosess, rundt 2008. Dessverre viste det seg at det ikke var det samme som vist i boken, men derimot en diasutgave hvor både venstre og høyre side av var tungt beskåret. Det gjorde definitivt ikke bildet verdiløst, men vi så raskt at det lå veldig viktig tapt informasjon i naturformasjonen(e) i de beskårne områdene, og da spesielt til høyre. Vi så av bildet i Pelsjegerliv at det var antydning til en påbegynnende åskam helt til høyre, men hadde ingen tilgjengelige digitale kopier å blåse opp og "knuse" i våre verktøy. Mistanken var likevel nok til å få oss til å tenke, spille og å leke 3D-puslespill med de tilgjengelige bildene. "Oversiktsbildet" skulle komme til å spille rollen som dirigent og dommer. De øvrige bilder måtte finne sin plass i dette rommet. Det skulle komme til å vise seg at våre antakelser ble til sannhet: det var en åskam der - og våre konklusjoner i spillet skulle slå til: det var fra den kammen "Oversiktsbildet" var skutt.

"Tre Ulver" ga oss mye hodebry. Spesielt bør nevnes skogens tilsynelatende fall ned i et dalsøkk omtrent midt i bildet. Et slikt dalsøkk finner man ikke på noen av de andre arkivbildene. Steingardene vi ser til høyre viste seg også å være vanskelig å finne andre vitner til. Horisonten innbød likeledes til uendelig lange økter med digitale verktøy for å riste ut detaljer, antydninger og likheter som kunne sys inn det øvrige arkivet. Førstnevnte utfordring avslørte seg selv når vi var der i felt: det er en grov visuell illusjon. Sistnevnte fant vi også ut av: ura ser svær ut på "Tre Ulver". Den er ikke spesielt stor i virkeligheten. Den bare ser sånn ut når du står der. Spørsmålet om horisonten skulle også vise seg å bli greit besvart når vi var on site: Helge tok svært få bilder som gjengir den horisonten. Det eneste bildet som ga oss noen sting, var selve oversiktsbildet. Stingene var selve skogteigen og kammene vi ser 3/4 til høyre i bildet. Lite. Ja. Men nok til at vi fikk plassert bildet i lia sønnafor Oversiktsbildet. Det skulle vise seg å stemme.

Litt interessant - og muligens overraskende - er at vi greide å fravriste bildet en hemmelighet ingen andre hadde sett: Helges telt! Det er naturligvis veldig vanskelig å se på bildet til høyre, men i de sene natterstimer med solid digitalt knusearbeide fikk vi frem de kantete konturene av teltet litt til venstre for framlabbene til ulven på sleden. Vi kunne jo ikke si det med sikkerhet den gang, for man kan alltids lures til å tro ting man gjerne vil tro man har funnet. I ettertid kan vi dog slå fast: ja, teltet lå akkurat der. Teltet til Helge ligger gjemt i det utydelige hvite og mørke rett til venstre for ulvens bein.

Den faktiske feltposisjonen for bildet «Tre Ulver» fant vi kort tid etter at vi hadde funnet posisjonen for «Oversiktsbildet» Vår lek med 3D-puslespillet satt i hodet - vi visste hvor det var. Det i likhet med de fleste bildene fra vinterkvarteret. Vi ser dog i ettertid at Hege nok stod en 20 til 50 meter lenger bak og noen meter lenger til høyre da han tok sitt bilde. Likefullt mener vi at vi kan plukke ut detaljer fra begge bilder som både hver for seg og samlet opptrer slik at det ikke er noen tvil om at dette er fra dalgropa til Helge Ingstad.

 

Photo: Helge Ingstad


Bildet over er kjent under betegnelsen "Tre Ulver" og ble tatt av Helge etter en tur til Jervvannet en dagsreise lenger nord-øst på vidda. Her er han på vei "ned" i dalgropa med de berømte tre ulvene i sleden. Denne veien brukte han mye både på vei ut og på vei tilbake til vinterkvarteret. I realiteten representerer dette den ene av de to naturlige innfarter til leirplassen hans. Bildet vi her ser er "det orginale" bildet uten diasbeskjæringen. Vi fant dette først etter at jeg fikk hånd om hele bildearkivet for videre studier av Helges tid i Nordlandet. Foto: Helge Ingstad.

Bakken i 2013

 

Bakken vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Bakkekammen man ser i den røde sirkelen går igjen i både vårt og Helges bilde. På vårt bilde ser man at kammen fortsetter slakt oppover til venstre. Det samme gjør den i Helges bilde. Dette ser man spesielt tydelig hvis man øker kontrasten i Helges originalbilde. Legg for øvrig merke til at skogen har vokst seg betydelig mye større i bakkant av denne kammen – likefullt er det verd å merke seg at dersom vi også hadde flyttet oss en 20-50 meter lenger bakover, ville betydelig mindre av denne skogen vært synlig. Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

Horisont 2013

 

Horisont vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Horisonten i 2013 versus i Helges bilde fra 1929-30 kan umiddelbart se litt vanskelig ut. Likefullt ser man flere likheter selv om originalbildet er noe fattig på skarpe detaljer. For det første ser man at hele åskammen som skjærer gjennom den røde sirkelen både heller i samme retning og tilsynelatende også heller med noenlunde samme krapphet. Viktigst er det derimot å se i punktet til venstre i den røde sirkelen der den skjærer åskammen. I det området kan man se at bildet deler seg og åpenbarer to åskammer: en som er betydelig lenger bak om som skjærer til venstre over bildet uten større endringer i høyden og en som skjærer nedover til venstre og som ender opp (visuelt) i forlengelsen av den tidligere omtalte «bakken». Dette er ikke umiddelbart lett å se i små webutgaver av bildene, men fremstår ganske klart i de store originalversjonene. Denne horisonten sammenholdt med de andre ankerpunktene virker ikke ekskluderende på spørsmålet om hvorvidt dette er dalgropa til Helge Ingstad vinteren 1929-30. Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

Illusjon av dalsøkk i 2013

 

Illusjon av dalsøkk vinteren 1929-30

Photo: Christian Engelschiøn   Photo: Helge Ingstad


Dalgropa til Helge inviterer til flere visuelle illusjoner. En av dem ser vi veldig klart i vårt bilde fra 2013. Skogen i den røde sirkelen ser her ut til å forsvinne ned i et dalsøkk. Det gjør den ikke. Der hvor den skogen står, der er det flatt og fint og ingen videre høydeforskjell i forhold til skauen ved f.eks foten av bakken i bakgrunnen. Den samme visuelle illusjonen har vi i Helges bilde: skauen i den røde sirkelen ser ut til å forsvinne ned i et slags dalsøkk. Det gjør den altså ikke. I tillegg har vi en annen interessant observasjon i Helges bilde: fordi trærne bak bakken åpenbart var lavere i 1929-30 enn idag og fordi Helge høyst sannsynlig stod lenger til høyre når han tok bildet, så ser vi også vannet bak skogteigen. Det samme vannet ser vi på både vårt og Helges oversiktsbilde. Foto: Christian Engelschiøn

 


Foto: Helge Ingstad

 

Nuntius CMS is delivered by Webnor